Mange pårørende lurer på om de skal fortelle barnet om lovbruddet og fengslingen, og hva de bør si. Mange synes det er vanskelig å fortelle barnet om fengslingen. Det finnes ingen enkel løsning på hva man skal si til barn når en som står dem nær er fengslet.

Kanskje er du redd for at barnet skal bli lei seg hvis det får vite om det? Kanskje er du redd for hva barnet ditt vil tenke om den innsatte, eller for at barnet skal bli mobbet? Kanskje vet du ikke hva du skal si? Noen barn blir fortalt at den innsatte jobber i utlandet eller er på ferie. Ofte skjønner barnet at noe ikke stemmer.

”Har et barn på åtte år, og er kjemperedd for at folk skal få vite om broren og gjøre livet vondt for henne.”

(Mor til en innsatt)

Barn kan bekymre seg og bli utrygge når foreldre eller andre som står dem nær er borte og de får en forklaring som de ikke får til å stemme. Ofte vil det være en lettelse for barnet å bli fortalt hva som faktisk har skjedd. Barns fantasi om hva som kan ha skjedd er ofte mer dramatisk enn virkeligheten. Noen barn legger sammen to pluss to og finner ut om fengslingen av seg selv. Det er bedre at barnet får vite om fengslingen fra sine nærmeste enn at det får høre det fra andre eller gjennom media. Det er ikke nødvendig å fortelle barnet alle detaljer, men gi en forklaring som det kan forstå og som er forenlig med det barnet opplever.

”I begynnelsen fortalte jeg ikke barna om det som hadde skjedd. Jeg følte at jeg selv måtte takle det før jeg kunne fortelle det til dem. Til slutt var det barna som konfronterte meg. De hadde skjønt så mye mer enn jeg trodde.”