Høyrisikoplasser som kun skal benyttes i spesielle tilfeller der det oppleves nødvendig med særlig strenge sikkerhetstiltak. En slik avdeling finnes i Skien fengsel.

Hver enhet i Kriminalomsorgen (åpne og lukkede fengsler, overgangsboliger og friomsorgskontorer) har en ansatt som har hovedansvar for å ivareta barneperspektivet i enheten. Den barneansvarlige kan du ofte kontakte om du har spørsmål som berører forhold til barn. Barn selv kan også ta kontakt med den barneansvarlige hvis det er noe de lurer på. For å finne ut hvem som er barneansvarlig i et spesifikt fengsel, se på hjemmesiden til fengselet eller ring sentralbordet og spør.

Ved besøk må legitimasjon og besøkstillatelse fremvises. Fengsler med høyt sikkerhetsnivå har en metalldetektor besøkende må gå igjennom før de kommer inn i besøksavdelingen. Besøkende kan også bli kontrollert ved bruk av en håndholdt metalldetektor, eller ved at en narkotikahund snuser på dem. Bruk av hund skjer ved stikkprøvekontroller. Kriminalomsorgen har rett til å holde tilbake personer til politiet kommer hvis undersøkelsene fører til funn, eller det er grunn til å anta at en person forsøker å ta med seg narkotika eller gjenstander som ikke er tillatt inn i fengselet.

Kriminalomsorgen kan foreta en visitering av besøkende utenpå klærne dersom den besøkende samtykker. Hvis den besøkende ikke godtar dette, kan fengselet avvise vedkommende. I fengsler med høyt sikkerhetsnivå er det vanlig at jakker og vesker må låses inn i et skap før besøket. Dersom det er lov å ta med mat, kan maten bli kontrollert.

Kontroll under besøk.
Besøk i fengsler med høyt sikkerhetsnivå skal som hovedregel kontrolleres, men kan unnlates hvis sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det. Besøk i fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overgangsboliger skal være kontrollert dersom det framstår som nødvendig av sikkerhetsmessige grunner.

Hvis kriminalomsorgen bestemmer at selve besøket skal kontrolleres, kan det skje på følgende måter:

Påsyn under besøket.Dette innebærer at en betjent overvåker besøket uten å være til stede i rommet og uten at samtalen overhøres. Det kan også settes forbud mot fysisk kontakt.

Overhøring av samtalen.En ansatt i fengselet lytter til samtalen mellom innsatt og besøkende, enten ved å være tilstede i besøksrommet eller ved å overhøre samtalen gjennom lytteanlegg.

Bruk av glassvegg.Den besøkende og den innsatte må sitte på hver sin side av en glassvegg og snakke gjennom en mikrofon.

I strafferetten vil straff kunne være fengsel, bøter og samfunnsstraff. Fengselsstraffen kan gjøres betinget eller ubetinget. At straffen gjøres betinget betyr at personen som dømmes slipper å sone fengselsstraff dersom han ikke begår nye straffbare handlinger i en prøvetid.

Kriminalomsorgen skal kontrollere postsending til og fra innsatte i fengsler med høyt sikkerhetsnivå og i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå før den utleveres eller sendes. Kontroll kan unnlates dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det. Varetektsfengslede kan bli underlagt brev- og besøkskontroll. Postsending til og fra innsatte i fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig skal kontrolleres dersom det fremstår som nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Kontroll av postsending kan skje blant annet ved åpning og gjennomlesning av sendingen før den utleveres eller sendes. Innsatte kan pålegges å føre korrespondanse på et språk de ansatte i fengselet behersker.

Den varetektsfengslede får ikke motta brev og/eller besøk hvis retten mener at bevis i saken kan bli ødelagt hvis han får ha kontakt med noen utenfor fengslet. Den innsatte har uansett rett på ukontrollert skriftlig og muntlig korrespondanse med sin forsvarer.

Fengsel med høyt sikkerhetsnivå (tidligere kalt lukket fengsel) har strenge sikkerhetsforanstaltninger, murer eller gjerder og låste dører. Fengselsstraff skal som hovedregel påbegynnes i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Innsatte som starter soningen i fengsel med høyt sikkerhetsnivå kan overføres til fengsel med lavere sikkerhetsnivå etter å ha sonet en del av straffen.

Fengsel med lavere sikkerhetsnivå (tidligere kalt åpent fengsel) har færre fysiske sikkerhetsforanstaltninger enn fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Ved dommer på to år eller mindre skal det vurderes om domfelte kan starte soningen i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Innsatte som starter soningen i fengsel med høyt sikkerhetsnivå kan overføres til fengsel med lavere sikkerhetsnivå etter å ha sonet en del av straffen.

Når en person pågripes og settes i varetekt, skal det holdes et fengslingsmøte i tingretten senest tre dager etter pågripelsen. Her avgjøres spørsmålet om videre varetekt. Varetektsfengsel kan som hovedregel gis med inntil fire uker av gangen. Om politiet ønsker fortsatt varetekt, må dette vurderes av retten i et nytt fengslingsmøte.

Når en utenlandsk statsborger er dømt for en straffbar handling, reiser politiet sak om utvisning. Den innsatte får da varsel om at det er reist utvisningssak.

Forvaring kan idømmes tilregnelige lovbrytere når retten mener at vanlig fengselsstraff ikke er tilstrekkelig for å beskytte samfunnet, og når faren for gjentakelse blir vurdert å være stor. Dom på forvaring forutsetter at det er begått alvorlig kriminalitet. Lovbryteren må ha begått, eller forsøkt å begå, en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse, grovt ran eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet.

Forvaring er en tidsubestemt straffereaksjon. Retten fastsetter en tidsramme, en lengstetidog normalt også en minstetid. Minstetiden angir det tidspunktet hvor den domfeltetidligst kan løslates på prøve. Dersom den domfelte ikke er løslatt når lengstetiden utløper skal han løslates eller saken vurderes på nytt. Avgjørelsen treffes av domstolen hvis ikke påtalemyndigheten og kriminalomsorgen er enige i løslatelse. Hvis domstolen mener at gjentakelsesfaren fortsatt er stor kan straffen forlenges med inntil fem år om gangen. Det vil si at den forvaringsdømte ikke vet hvor lenge han skal sitte i fengsel. Dette kan oppleves svært belastende både for domfelte og pårørende, blant annet fordi det er vanskelig å planlegge framtiden.

Dersom det foreligger særlige og tungtveiende grunner kan domfelte unntaksvis innvilges permisjon før ordinær permisjonstid er oppnådd. Innsatte som har barn kan søke om fremskutt permisjonstid. Det skal da tas hensyn til om innsattes barn befinner seg i en særlig vanskelig situasjon, og det må dokumenteres at kontakt mellom innsatte og barnet vil avhjelpe den vanskelige situasjonen for barnet.

Kriminalomsorgen kan gi innsatte tillatelse til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor fengselet dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, og det ikke er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen av straffen. Frigang kan innvilges når en tredjedel og minst fire måneder av straffen er sonet. Frigang gis normalt fra fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller overgangsbolig, og bare unntaksvis fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Frigang gis normalt ikke for mer enn ett år.

Se Straffegjennomføring med elektronisk kontroll - hjemmesoning.

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode for å løse eller håndtere konflikter. Tjenesten er gratis og tilbys over hele landet. De aller fleste saker som bringes inn for konfliktrådet løses ved at partene inngår en avtale.

På www.konfliktraadet.no kan du lese mer.

Kontaktbetjenten er en fengselsbetjent som har et særlig ansvar for å følge opp den enkelte innsatte under fengslingen. Målsettingen er at kontaktbetjenten skal fungere som et bindeledd mellom den innsatte og fengselet for øvrig. Kontaktbetjenten har ansvar for å informere den innsatte om rettigheter og plikter.

Kortidspermisjon har en varighet på inntil fem timer og kan gis etter at ordinær permisjonstid er oppnådd, det vil si når en tredjedel og minst fire måneder av straffen er sonet. Korttidspermisjon regnes ikke som en del av den ordinære permisjonskvoten, og det er en forutsetning at formålet med permisjonen ikke kan oppnås under en ordinær permisjon.

Norges offentlige utredninger (NOU-er) er utredninger som publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement. En utredning kan også komme i form av en rapport.

Dersom det har kommet nye momenter i en sak, kan man sende en omgjøringsbegjæring og be om at et endelig vedtak blir omgjort selv om saken er ferdigbehandlet i klageinstansen. I omgjøringsbegjæringen kan man be om at vedtaket gjøres om på grunnlag av de nye opplysningene.

Permisjon kan gis når den innsatte har oppnådd permisjonstid, det vil si når en tredjedel og minst fire måneder av straffen er sonet. Ved dommer over tolv år kan det innvilges ordinær permisjon etter fire år selv om dette ikke utgjør en tredjedel av straffen. I utgangspunktet kan den innsatte få 18 døgn permisjon i året, og varigheten av den enkelte permisjonen er normalt fra 12 timer til fem døgn. Det kan innvilges en årlig permisjonskvote på inntil 30 døgn blant annet dersom den innsatte har barn.

Det er den innsatte som skal søke om permisjon. Ordinær permisjon kan gis ut fra hensynet til den innsatte eller når det for øvrig anses formålstjenlig, som for eksempel permisjoner hjem til familie, for å utføre nødvendige gjøremål og i forbindelse med forberedelse frem mot løslatelse.

Innsatte kan overføres fra høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når en del av straffen er gjennomført. Overgangsboligene er mindre restriktive enn fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Ved denne formen for soning bor man i overgangsboligen, men har jobb eller annen aktivitet utenfor overgangsboligen. Overgangsboliger er et ledd i den gradvise tilbakeføringen til samfunnet, med faglig kompetanse som særlig ivaretar behovet for bo-, arbeidstrening og sosial trening. Det legges vekt på individuell oppfølging av innsatte og tilbakeføring til samfunnet i form av nettverksarbeid og samarbeid med øvrige forvaltningsorganer.

Innsatte kan gis korte permisjoner fra fengslet når permisjon anses formålstjenlig for den videre gjennomføringen av straffen, og dersom vektige grunner taler for, og sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot, permisjon. Det kan innvilges ordinær permisjon, korttidspermisjon, velferdspermisjon og fremskutt permisjon (se egne beskrivelser).

Det kan innvilges utvidet permisjonskvote for innsatte som har barn.

Den innsatte kan delta i ulike former for kurs og program i fengselet. Dette er kurs som har som formål å gi den innsatte kunnskap og motivasjon til endring og et liv uten kriminalitet. Deltakelse i program skal være frivillig. Det finnes mange ulike programmer, og det som tilbys varierer fra fengsel til fengsel. Programvirksomheten er ulike tiltak i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler. Eksempler på programmer er: Rusprogram i Fengsel (RIF), Ny Start, Mitt valg, Brottsbrytet, VINN (samtalegrupper for kvinner) og samtalegrupper i regi av Alternativ til vold (ATV).

Straffesystemet i Norge er basert på tanken om progresjonssoning. Dette innebærer at innsatte ofte begynner soningen med strenge sikkerhetstiltak, med gradvis lettelse i løpet av soningstiden. Dette gjelder i forhold til restriksjoner og kontrolltiltak i fengslet den innsatte soner i. Progresjonssoning innebærer også at innsatte kan overføres til fengsler med lettere soningsforhold og overgangsboliger i løpet av soningstiden.

Kriminalomsorgen kan løslate domfelte på prøve når to tredjedeler av straffen er gjennomført, noe som må utgjøre minst 60 dager. Det kan settes ulike vilkår for prøveløslatelsen, for eksempel at det er enkelte personer han ikke får ha kontakt med, og at han må overholde bestemmelser om bosted, arbeid, opplæring, behandling og rusmidler. Dersom man bryter vilkårene for prøveløslatelse må man i fengsel igjen for å sone resten av straffen.

Offentlig instans som leder etterforskningen i straffesaker og avgjør påtalespørsmålet. Det vil si at de bestemmer om det skal reises tiltale. Påtalemyndigheten består av riksadvokaten, statsadvokaten og politiet.

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett år. Samfunnsstraff kan også brukes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget. Den som soner samfunnsstraff bor hjemme og kan gå på jobb eller skole som før. Innholdet i straffen kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, mekling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet.

Foreløpig anklagedokument som gir en kort beskrivelse av de handlinger politiet mener er begått.

Sivilombudsmannen er Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Sivilombudsmannen undersøker klager fra borgerne om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning. Sivilombudsmannen kan ikke gjøre om vedtak, men kan gi anbefalinger, og disse blir som regel fulgt.

En person som står i soningskø har fått en dom, men venter på å komme i fengsel og starte soningen. Alle dommer som ikke er iverksatt innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, telles i soningskøen.

Hvis en person ikke er i stand til å gjennomføre straffen på grunn av helsetilstanden sin, kan han søke om utsettelse av soningen. Kvinner som er gravide, eller som har født for mindre enn seks uker siden, kan også søke om utsettelse. Det samme kan kvinner som ammer barnet sitt, så lenge det har gått mindre enn ni måneder siden fødselen. Den som søker om utsettelse må ha uttalelse om helsetilstanden fra lege. Det er også mulig å søke om utsettelse av gjennomføringen av straffen hvis det er andre sterke grunner som taler for dette, for eksempel sykdom i familien, økonomi, arbeid eller skolegang. Søknaden sendes til den instans som har sendt innkallelse til soning.

En Stortingsmelding (St.meld.) er en orientering fra regjeringen til Stortinget om planer regjeringen vil iverksette, og som den ønsker å få drøftet i Stortinget. Stortingsmeldingen inneholder også gjerne en evaluering av gjennomført politikk.

Kriminalomsorgen kan beslutte eller innvilge at gjennomføringen av straffen skal avbrytes dersom den domfeltes helsetilstand tilsier det, eller hvis det er andre særlig tungtveiende grunner. Straffeavbrudd gis som hovedregel for en periode på inntil fire uker, og kan forlenges med inntil fire uke. Dersom avbrudd er aktuelt av helsemessige årsaker, må hensynet til innsattes helse veies opp mot hensynet til samfunnsvernet. Straffeavbrudd kan også gis i tilfeller med akutt alvorlig sykdom i innsattes nærmeste familie, hvis det blir ansett å avhjelpe problemene. Avbrudd kan ellers for eksempel innvilges når det oppstår akutte private problemer og svært nødvendige gjøremål for innsatte som ikke kan løses ved for eksempel hjelp fra offentlige eller kommunale instanser eller fra innsattes øvrige familie, kollegaer eller andre. Soningen avbrytes når den innsatte får straffeavbrudd, og tidspunktet for løslatelse blir derfor forskjøvet tilsvarende den tiden straffeavbruddet varte.

Dersom en person er dømt til fire måneder eller kortere ubetinget fengsel, kan han eller hun søke om å gjennomføre dommen hjemme med elektronisk kontroll. Elektronisk kontroll innebærer at den dømte har en elektronisk sender rundt ankelen og at det går en alarm hos Kriminalomsorgen hvis vedkommende forlater boligen utenfor avtalt tid. Forutsetningen for hjemmesoning er at personen har arbeid, skole eller aktivitet gjennom NAV som de går til fast. Hvis han eller hun ikke har arbeid kan Friomsorgen noen ganger være behjelpelig med å skaffe dette. Kriminalomsorgen vil vurdere boligens egnethet for straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Hvis en person har en dom som er lengre enn fire måneder kan han eller hun søke om å gjennomføre de siste fire månedene før planlagt løslatelse som hjemmesoning.

Det finnes generelle rammer for hvilken straff domstolene skal kunne idømme. Minste straff som kan ilegges er 14 dager, og lengste straff 21 år. Ut over dette har Stortinget satt konkrete rammer for hvilken straff de enkelte handlinger skal kunne medføre. Domstolene må i de enkelte tilfellene idømme straff innenfor rammene Stortinget har satt. For eksempel skal straffen for tyveri (etter straffelovens § 257) være bøter eller fengsel inntil tre år. Det vil si at domstolene kan ilegge en straff på mellom 14 dager og tre år for tyveri. Er personen under 18 år på tidspunktet for handlingen kan strafferammen nedsettes. Domstolene er gitt forholdsvis vide rammer når straffen skal fastsettes. Grunnen til dette er at straffen må tilpasses hver enkelt person og hvert enkelt forhold.

Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon som ikke hører inn under kriminalomsorgen (tidligere kalt ”§12-soning”). Dette gjelder blant andre personer med rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser og tilpasningsproblemer. Overføring til en institusjon kan skje når som helst under straffegjennomføringen, men ofte vil det være mest aktuelt mot slutten av soningstiden. Innsatte kan også ha midlertidige opphold i institusjon.

Strafferettslige særreaksjoner er alternative reaksjoner til fengselsstraff. Det finnes tre typer særreaksjoner: forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Disse tre særreaksjonene erstattet i 2002 den tidligere sikringsordningen.

Forvaring kan bare idømmes tilregnelige lovbrytere. Personer som var utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan idømmes en av de to andre særreaksjonene; tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Svikt vil i kriminalomsorgen blant annet si at den innsatte begår ny straffbar handling under soningstiden, rømmer eller uteblir etter endt permisjon, bryter forutsetninger og permisjonsvilkår, eller på annen måte misbruker permisjonen.

Kriminalomsorgen skal kontrollere telefonsamtaler i fengsler med høyt sikkerhetsnivå og i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå. Kontroll kan unnlates dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det. Telefonsamtaler i fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig skal kontrolleres dersom det fremstår som nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Kontroll av telefonsamtaler kan skje ved at samtalen avlyttes.

Samtalepartene skal på forhånd varsles om avlyttingen. Partene kan pålegges å føre samtalen på et språk de ansatte behersker. Undersøkelse av samtalepartners identitet kan foretas under samtalen. Dersom kriminalomsorgen mener det er grunn til å tro at telefonsamtaler vil bli misbrukt, for eksempel til planlegging eller gjennomføring av straffbare handlinger, kan kriminalomsorgen nekte innsatte å telefonere.

Påtalemyndighetens anklagedokument i straffesaker. En tiltalebeslutning er en beslutning gjort av påtalemyndigheten om at det skal reises straffesak mot en person for en straffbar handling han antas å ha begått. En tiltalebeslutning skal blant annet inneholde en beskrivelse av den straffbare handling, og angi hvilke straffebestemmelser som er aktuelle.

Personer som er psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller som erklæres psykotisk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket kan ikke idømmes straff. De kan imidlertid idømmes overføring til særreaksjonen tvunget psykisk helsevern eller til tvungen omsorg, som i tillegg til forvaring utgjør de tre særreaksjonene. Et grunnvilkår for idømmelse av tvungen omsorg er at det anses nødvendig for å verne samfunnet. I tillegg er det et vilkår at det er nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet. Tvungen omsorg er et statlig ansvar og skal i utgangspunktet skje i en faglig enhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet.

Personer som er psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller som erklæres psykotisk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket kan ikke idømmes straff. De kan imidlertid idømmes overføring til særreaksjonen tvunget psykisk helsevern eller til tvungen omsorg, som i tillegg til forvaring utgjør de tre særreaksjonene. Denne særreaksjonen går ut på at vedkommende ved dom i stedet overføres til tvungent psykisk helsevern etter reglene i psykisk helsevernloven kapittel 5. I særreaksjonsperioden er helseforetaket ansvarlig for både behandling og for å forhindre ny alvorlig kriminalitet.

Ubetinget fengsel er en straff som innebærer at den domfelte må sone i fengsel, i motsetning til betinget fengsel (se egen beskrivelse).

Attest fra politiet som viser om det er registrert lovstridige eller kriminelle forhold på vedkommende eller ikke. Det er klare regler for hva som skal stå i politiattester, og hvor lenge opplysningene skal stå der. Fengslene innhenter vandelsattest fra politiet før eventuell besøkstillatelse innvilges.

At man settes i fengsel i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold. Innsatte i varetekt er ikke dømt, og varetektsfengsling regnes juridisk sett ikke som straff. Varetektsfengsling benyttes hvis en person er mistenkt for alvorlige straffbare forhold og retten opplever at personen representerer en fare for samfunnets sikkerhet, eller mener det kan være fare for bevisforspillelse. Det er to hovedkriterier som må ligge til grunn for at en person skal kunne varetektsfengsles: Lovbruddet må ha en strafferamme på minst seks måneder og det må foreligge såkalt ”skjellig grunn til mistanke”. I tillegg må det enten være grunn til å tro at den mistenkte vil unndra seg straff, være fare for bevisforspillelse, være fare for ny straffbar handling, eller at den mistenkte selv ønsker varetektsfengsling.

Velferdspermisjon kan innvilges når det foreligger ”særlige og vektige grunner”. Dette kan være begivenheter knyttet til nærmeste familie som bryllup, fødsel, alvorlig sykdom og begravelse. Høytidsdager og behovet for samvær med familie er i seg selv ikke grunn nok. Hensyn til barn skal imidlertid tillegges vekt, særlig i akutte eller andre ekstraordinære situasjoner der det er dokumentert at innsattes nærvær kan avhjelpe situasjonen. Det skal vurderes om utvidet besøk og telefontid kan være tilstrekkelig som alternativ til velferdspermisjon. Velferdspermisjon kan innvilges på et hvert tidspunkt under straffegjennomføringen før permisjonstid er oppnådd.