En varetektsinnsatt har rett til å ta en telefonsamtale like etter arrestasjonen for å gi beskjed om hvor hen er. Hvilken kontakt pårørende kan ha med den fengslede ut over dette, avhenger av hvor streng kontroll hen er underlagt under varetekten (f.eks. brev- og besøksforbud). Det er relativt vanlig med brev og besøkskontroll hvis det foregår en etterforskning, og noen blir også ilagt brev- og besøksforbud. Politi, fengsel og advokat har ikke lov til å si noe om den arresterte eller om saken, på grunn av taushetsplikten. Om den innsatte samtykker til det, kan taushetsplikten oppheves slik at pårørende kan få informasjon om hvordan hen har det.

Senest tre døgn etter arrestasjon skal den arresterte fremstilles for fengslingsmøte. På fengslingsmøter blir det bestemt om varetektsfengslingen forlenges, og det blir som regel bestemt for fire uker av gangen. Alle har krav på at domstolen på forespørsel forteller tid og sted for et fengslingsmøter. Fengslingsmøter er i utgangspunktet offentlige og pårørende kan overvære dem. Kjennelsen fra fengslingsmøtet skal ikke være unntatt offentligheten, så om fengslingsmøtet er lukket kan pårørende kontakte domstolsadministrasjonen om informasjon om utfallet av fengslingsmøtet.

Hvilken kontakt pårørende kan ha med den fengslede avhenger av hvor streng kontroll hen er underlagt under varetekten. Det er relativt vanlig med brev og besøkskontroll hvis det foregår en etterforskning, og noen blir også ilagt brev- og besøksforbud. Under brev- og besøkskontroll kan pårørende besøke den varetektsfengslede, men besøkene vil bli kontrollert. En eventuell kontakt mellom familien og den innsatte under brev- og besøksforbud kan kun skje dersom politiet legger til rette for et møte mellom innsatte og pårørende der også politiet er til stede. Dette vil likevel være unntaket, og for mange kan det gå flere uker eller måneder før man får møtes. Dersom den varetektsfengslede ikke er ilagt verken kontroll eller forbud av brev og besøk har hen lik mulighet for besøk som andre innsatte i fengselet.

Alle dommer er i utgangspunktet offentlige ut fra offentlighetsprinsippet. På Lovdata.no får man opp en oversikt over alle begrunnede avgjørelser fra Høyesterett og et utvalg avgjørelser fra tingrettene og lagmannsrettene i anonymisert form. Man kan også få tilsendt utskrift av en dom i en straffesak som ikke er eldre enn fem år ved å ta kontakt med domstolsadministrasjonen. For at det skal være praktisk mulig for domstolen å finne dommen er det ikke nok å bare ha et navn, men har du ikke saksnummeret, skal du kjenne til at det har vært en sak, litt om hva den handlet om eller omtrent når den gikk. Hvis dommen har vært omtalt i media, kan et også i noen tilfeller være nok å vise til det. I noen saker får man kun tilgang til dommen i anonymisert form, og i noen saker er det forbud mot offentlig gjengivelse av avgjørelsen, og man kan kun få tilgang til selve slutningen i dommen. På domstol.no kan du lese mer om offentlighet og retten til innsyn.

Etter at en dom er rettskraftig, blir dommen sendt til domstoladministrasjonen. Hvor lang tid det tar før man blir innkalt til soning varierer. Noen ganger kan det ta flere måneder, avhengig av hvor lang soningskø det er. Det blir sendt innkalling til soning i posten, vanligvis noen uker før den domfelte må møte opp. Det varierer noe, men normalt vil den innsatte få beskjed minimum to uker før innsettelse. Pårørende som følger den domfelte til soning, får ikke bli med inn i fengselet.

Når det er bestemt hvilket fengsel den domfelte skal innkalles til, kan ikke dette påklages, men man må i stedet søke om overføring etter påbegynt soning. Man må begynne soningen der man er innkalt og til tiden man er innkalt. Etter at soningen er påbegynt kan domfelte søke overføring til et annet fengsel, så sant dette fengselet har samme sikkerhetsnivå. Pårørende kan ikke søke for den innsatte.

En fengslet person har rett til å ta en telefonsamtale like etter arrestasjonen for å gi beskjed om hvor hen er. Om vedkommende ikke ønsker at pårørende skal informeres, kan heller ikke politiet eller ansatte i kriminalomsorgen gi pårørende denne informasjonen på grunn av personvernhensyn.

Ansatte i kriminalomsorgen er underlagt taushetsplikt, og av hensynet til den innsattes personvern kan verken fengslene eller andre ansatte i kriminalomsorgen utgi informasjon om hvor den enkelte soner. Pårørende kan selv kontakte den innsattes advokat for å høre om advokaten kan oppfordre den innsatte til å ta kontakt, eller om å oppheve taushetsplikten slik at advokaten kan informere pårørende om hvor den innsatte befinner seg.

Som hovedregel har hver innsatt sin egen celle. Inne på cella er det møblert med seng, skrivebord, hyller og klesskap. Det er som regel lov til å ha TV på cella. I noen fengsler er det bad og toalett på alle celler, andre steder er dette felles.

En typisk, ordinær fengselsavdeling består av flere celler etter hverandre, samt felles kjøkken og fritidsareal. Det er vanlig at fengslene har treningsrom eller gymsal, og i de store fengslene er det gjerne egne bibliotek.

Hverdagen varierer noe fra fengsel til fengsel, blant annet avhengig av sikkerhetsnivå, men mye er likevel likt. Innsatte har plikt til å delta i aktiviteter som arbeid, skolegang, endringsprogrammer eller mestringskurs på dagtid. Fengslene har både arbeidsplasser, skole- og studieplasser.

I fengsler med høyt sikkerhetsnivå, blir innsatte låst inn på cella på kvelden, og låst ut om morgenen. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå praktiseres dette litt forskjellig.

Av hensyn til den innsattes personvern, er ansatte i fengslene underlagt taushetsplikt. Dette innebærer at ansatte i fengslene ikke kan drøfte den innsattes helse med pårørende. Selv om fengslets ansatte ikke kan utgi helseinformasjon om den innsatte, kan pårørende likevel ta opp og formidle sin bekymring om den innsattes helse til fengselet, eller helseavdelingen.

For at den pårørende skal kunne få informasjon om den innsattes helsesituasjon, må den innsatte oppheve taushetsplikten og samtykke til at pårørende kan få informasjon. Dersom innsatt og/eller pårørende opplever at den innsatte ikke får nødvendig helsehjelp, kan den innsatte klage til Fylkesmannen.

For mer informasjon om klageadgang og forslag til hvordan skrive klage, se JussBuss sin Fangehåndbok, eller ta kontakt med FFP.

Det er den innsatte selv som må søke for å få blant annet utvidet besøk og telefontid, permisjoner, velferdspermisjoner, fremstillinger, prøveløslatelse og overføring til annet fengsel. Hvis den innsatte vil skrive en søknad eller klage på et vedtak kan han få hjelp av noen i fengselet til dette, for eksempel kontaktbetjent eller sosialkonsulent. Pårørende kan ikke sende søknader eller klage på vedtak som gjelder den innsatte, men kan skrive et vedlegg som beskriver familiens synspunkter, situasjon og behov.

Hvis den innsatte klager på et vedtak fengselet har fattet, stiles klagen til den regionen i kriminalomsorgen som fengselet tilhører. Og er det regionen som har fattet vedtaket, er Kriminalomsorgsdirektoratet klageinstans.

For mer informasjon om klageadgang og forslag til hvordan skrive klage, se JussBuss sin Fangehåndbok, eller ta kontakt med FFP.

Ved dommer på 6 måneder eller mindre, kan man søke om å sone hjemme med elektronisk kontroll (fotlenke). Er dommen lenger enn 6 måneder kan man søke om å sone de siste 6 månedene hjemme med fotlenke. Den som har fått dommen må selv søke om dette. Det stilles visse krav til boligen for å sone hjemme, og det skal innhentes tillatelse fra andre personer over 18 år i husstanden.

Når man soner med elektronisk kontroll må man være i arbeid, gå på skole, studere eller ha annen form for sysselsetting. Om man ikke har noen form for sysselsetting, kan Friomsorgen i visse tilfeller være behjelpelig med å finne aktivitet. Hvis man er i ordinær jobb, vil man kunne beholde inntekten fra denne. Det er ikke tillatt å innta alkohol eller andre rusmidler under soning med elektronisk kontroll. Brudd på vilkår kan føre til at man må sone dommen ferdig i fengsel.

Innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå har rett til 20 minutter ringetid i uka, som må fordeles mellom alle de skal ringe til. Innsatte som har barn kan få noen minutter ekstra ringetid (ofte fem min pr. barn), hvis disse minuttene brukes til å snakke med barna. Det er ikke mulig å ringe til den innsatte, det er den innsatte som må ringe til deg. I fengsel med lavere sikkerhetsnivå er det mindre restriksjoner på når og hvor lenge man kan ringe.

Innsatte må selv kjøpe telefonkort. Ringeminuttene i fengsel er ganske dyre.

Den innsatte må skrive en liste over dem han ønsker besøk av i fengsel. På listen kan det stå inntil fire personer, hvorav de nærmeste (foreldre, søsken, besteforeldre, ektefelle, samboer, registrert partner og barn) blir regnet som én person. Disse må godkjennes av fengselet, og deretter må pårørende søke om besøkstillatelse. Det er som hovedregel den innsatte som skal sende søknadspapirer om besøkstillatelse i posten til dem de ønsker besøk av. Politiet sjekker den som søker om besøkstillatelse opp mot strafferegisteret før fengselet eventuelt innvilger besøkstillatelse.

Dersom den som søker om besøkstillatelse selv er dømt for et straffbart forhold de siste fem år vil vedkommende normalt ikke bli innvilget besøk, evt kan besøk gjennomføres med kontroll.

Når besøkstillatelse er innvilget, kan du bestille besøkstid hos fengselet. Dette gjøres som regel på telefon, men noen fengsler har mulighet for besøksbestilling på e-post. Det enkelte fengsel har faste tidspunkter for besøk. Noen fengsler har også faste tidspunkt for når man kan bestille besøket.

I tillegg til telefonsamtaler og besøk, kan man få innvilget videosamtaler med den innsatte. Da videosamtaler ble innført som et tilbud, var de ment som et supplement til brevveksling, telefonsamtaler og besøk.

Tidligere var det kun noen få fengsler som hadde dette tilbudet, men i forbindelse med koronaepidemien ble dette et tilbud i alle fengsler. Det ble da innført som erstatning for besøk for å lempe på belastningen forbudet mot fysiske besøk medfører. Videosamtalene gjennomføres ved bruk av nettbrett, og skal følge reglene som gjelder for besøk i fengsler. Det vil si at alle regler som gjelder for besøk, eksempelvis søknadsprosess og klarering av besøkende, gjelder på lik linje som fysisk besøk. Som ved fysisk besøk, gjennomfører fengselet en sikkerhetsmessig vurdering på om videosamtaler kan innvilges.

For å få ordinær permisjon må man ha sonet 1/3 av dommen, og minst 4 måneder. Innsatte må selv søke fengselet om å bli klarert for permisjon. Ved forvaringsdommer eller dommer over 10 år, må innsatte søke til regionen om slik klarering.

Innsatte kan ha opptil 18 permisjonsdager per år. Innsatte som har barn, og hvor det er til barets beste, kan få opptil 30 dagers permisjon. For å få permisjon må innsatte oppgi en besøksadresse for hvor de skal oppholde seg under permisjonen.

Dersom den innsatte søker om utvidet permisjonskvote fordi vedkommende har barn kan det kreves dokumentasjon fra en offentlig instans, som skole eller barnehage, om at disse ekstra døgnene er til barnets beste. Synspunkter fra den som har daglig omsorg for barnet skal tillegges vekt i vurderingen av dette.

Innsatte kan unntaksvis få permisjon før ordinær permisjonstid er oppnådd. Dette kalles fremskutt permisjonstid. Om den innsatte søker om framskutt permisjon skal det tas hensyn til om innsattes barn befinner seg i en særlig vanskelig situasjon. Det må dokumenteres at kontakt mellom innsatte og barnet vil avhjelpe den vanskelige situasjonen for barnet.

Kortidsperm: Kortidspermisjon har en varighet på inntil fem timer og kan gis etter at ordinær permisjonstid er oppnådd. Korttidspermisjon regnes ikke som en del av den ordinære permisjonskvoten, og det er en forutsetning at formålet med permisjonen ikke kan oppnås under en ordinær permisjon.

Velferdsperm: Velferdspermisjon kan innvilges når det foreligger «særlige og vektige grunner», og gjelder i særlig akutte eller andre ekstraordinære situasjoner. Dette kan være begivenheter knyttet til nærmeste familie som bryllup, fødsel, alvorlig sykdom og begravelse. Hensynet til barn skal tillegges vekt. Behovet for samvær med familie i seg selv, uten at det foreligger en konkret begivenhet, er ikke grunn nok. Velferdspermisjon kan gis før ordinær permisjonstid er oppnådd, og innsatte må kunne dokumentere at de kan avhjelpe situasjonen eller at det er svært viktig at de er til stede.

Framstilling: Framstilling er korte opphold utenfor fengselet i følge med én eller flere betjenter. Framstilling kan gis før den innsatte har oppnådd permisjonstid, eller i situasjoner der kriminalomsorgen ikke anser det som sikkerhetsmessig forsvarlig å innvilge permisjon. Fremstilling brukes til konkrete gjøremål, for eksempel legebesøk og behandling. Ifølge straffegjennomføringsloven kan framstilling også brukes til familieanliggender. Fengselsbetjenter som følger innsatte er som regel sivilt kledd når den innsatte er sammen med familien under fremstillingen.

Straffeavbrudd: Den innsatte kan i særlige tilfeller søke om at gjennomføring av straffen skal avbrytes for en periode. Kriminalomsorgen kan innvilge dette dersom den domfeltes helsetilstand tilsier det, eller hvis det foreligger andre særlig tungtveiende grunner. Dette kan for eksempel være fødsel eller akutt sykdom i nærmeste familie. Soningen avbrytes når den innsatte får straffeavbrudd, og tidspunktet for løslatelse blir derfor forskjøvet tilsvarende den tiden straffeavbruddet varer.

Alle som soner med elektronisk kontroll (EK) har mulighet for å ta ut inntil fem timer kortidspermisjon hver uke. Dette trenger man ikke søke om. Dette er noe rådgiver hos Friomsorgskontoret avklarer med hver enkelt domfelt når de møtes. Har man legetimer, behandling til psykolog, ruskonsulent eller andre helse eller rehabiliterende tiltak blir dette som oftest godkjent utenom de nevnte fem timer dersom dette kan dokumenteres. For øvrig kan alle som soner med EK søke om velferdspermisjon i henhold til straffegjennomføringsloven.

Innsatte mottar dagpenger når de er i fengsel (per 2020 er ordinær dagpengesats kr 72 per dag), og de har som regel mulighet til å handle fra butikk med penger de har på sin konto. I noen store fengsler er det egne butikker, og i mindre fengsler leverer innsatte handleliste til de ansatte, og så blir det handlet inn for dem.

Uføretrygd og alderspensjon utbetales den måneden vedkommende settes inn i fengsel, og måneden etter. Deretter stoppes utbetalingene. Innsatte som forsørger barn får utbetalt 50 prosent av uføretrygden eller alderspensjonen under soningsoppholdet. Uføretrygden eller alderspensjonen utbetales som normalt fra den måned vedkommende blir løslatt.

Når den domfelte skal gjennomføre straff utenfor fengsel, og kan bo hjemme under soningen, reduseres ikke uføretrygd eller alderspensjon. Dette gjelder for eksempel ved samfunnsstraff, betinget dom eller ved prøveløslatelse.

Selv om man har opptjent retten til foreldrepenger, så er det også et krav til at man har omsorg for barnet i perioden man skal ha foreldrepenger. Dersom man soner oppfyller man ikke kravet om å ha omsorg for barnet. Som hovedregel vil gjenværende omsorgsperson heller ikke bli regnet som aleneforsørger med rett til å overta fedrekvoten, men det er mulig å søke for å få en konkret vurdering av saksbehandler i NAV. Ved soning med fotlenke kan man ta ut foreldrekvote/fedrekvote. Det man har tapt av foreldrepermisjonstid under soning i fengsel, kan ikke tas igjen senere.

Innsatte har ikke rett på noen form for økonomisk støtte for å klare å opprettholde sine forpliktelser mens de soner. For å begrense gjeld og kostnader under soningsoppholdet, kan det være aktuelt å ta en gjennomgang av den innsattes utgifter. Hvilke utgifter kan kuttes, og hvilke abonnementer kan stanses eller sies opp? Skal den innsatte sone en kortere dom kan hen søke NAV om å få dekket utgifter til husleie under soningen, eventuelt undersøke om det er mulig å framleie boligen. Eier den innsatte boligen, kan man snakke med banken om man kan få avdragsfrihet eller refinansiering. Utleie av egen bolig kan også være et alternativ.

Både Wayback og Røde Kors nettverk etter soning er organisasjoner som tilbyr økonomisk rådgivning og hjelp for at innsatte skal kunne håndtere sin gjeld. Se også Røde Kors informasjonsside om gjeldsarbeid på http://gjeldsarbeid.no/

Den innsatte kan få hjelp av kontaktbetjent eller sosialkonsulent i fengselet til å håndtere økonomi og gjeld. I mange tilfeller blir det i praksis ofte pårørende som håndtere slike saker for den innsatte. Dersom den pårørende skal håndtere den innsattes økonomiske situasjon, kreves det som regel en skriftlig fullmakt fra den innsatte.

Pårørende som har barn med en innsatt og som er gift eller samboer med den innsatte har ikke rett på stønad som enslig forsørger, til tross for at de i praksis er det så lenge barnets andre forelder soner. Den eneste økonomiske rettigheten pårørende har, er en ekstra barnetrygd hvis barnets/barnas andre forelder soner har fått en dom eller særreaksjon på mer enn seks måneder, eller har sittet i varetekt i mer enn seks måneder. Dette er ikke en automatisk ordning, og pårørende må derfor selv varsle NAV om sin situasjon.

Sosialhjelp: Pårørende kan få sosialhjelp og annen økonomisk støtte på lik linje med andre som har økonomiske vansker etter sosialtjenesteloven. Dette er ikke rettigheter man har krav på, men NAV behandler situasjonen individuelt, og bruker skjønn for å vurdere hvilke utgifter som er nødvendig for et forsvarlig livsopphold. Man kan søke om økonomisk sosialhjelp til å leve, å bo og til helse- og tannbehandling.

Reisestøtte: Pårørende til innsatte har ikke krav på reisestøtte for å reise på besøk i fengsel, men søknader blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Pårørende må selv ta kontakt med sitt lokale NAV-kontor for å søke reisestøtte. FFPs erfaring er at det kan være vanskelig å få innvilget søknad om reisestøtte til fengselsbesøk. Dersom du har felles barn med den innsatte, og reisen er for at barn skal besøke sin forelder, kan du også søke barnevernet om reisestøtte.

Annet: Pårørende kan ta kontakt med banken eller NAV for å diskutere økonomiske problemstillinger. Dersom pårørende har lån, kan man høre med banken om man kan få rentefritak eller avdragsfrihet for en periode eller se på muligheter for refinansiering. Det er også verdt å undersøke muligheten for redusert betaling for barnehage, SFO og fritidsaktiviteter.

Hvis man er utenlandsk statsborger og blir dømt til ubetinget fengselsstraff i Norge, blir det opprettet utvisningssak av UDI. Det kan være litt forskjellig hvor lang tid det tar, noen mottar varsel om utvisning før påbegynt soning, mens andre mottar det underveis i soningen. Et forhåndsvarsel om utvisning er et varsel fra politiet eller Utlendingsdirektoratet (UDI) om at de vurderer utvisning.

Om den innsatte mottar et vedtak om utvisning kan dette påklages. Det er den innsatte/dømte selv som må klage på vedtaket, men familien kan legge ved et skriv om hvordan det vil berøre familie og eventuelle barn i Norge dersom den innsatte blir utvist. Erfaringsmessig skal det mye til å få omgjort utvisningsvedtak. Utvisning besluttes av utlendingsmyndighetene gjennom et forvaltningsvedtak. Utvisning regnes formelt sett ikke som straff, likevel oppfattes det av mange som en tilleggsstraff som også får store konsekvenser for familien, med mye uvisshet for til framtiden.

Utvisning kan være for enten to år, fem år, ti år, eller varig.

Om barnet bør få vite om fengslingen og hva man bør fortelle kan avhenge av flere ting, blant annet barnets alder, lengden på dommen og hvilken relasjon det har til den som skal i fengsel. Jo nærmere relasjon, f.eks. en forelder det har bodd sammen med, jo større er behovet for at barnet skal få en forklaring på hvorfor familiemedlemmet er borte.

Mange foreldre tenker at de vil skåne barnet ved å ikke fortelle om at familiemedlemmet er i fengsel, og sier i stedet at vedkommende jobber i utlandet eller er ute og reiser. Ofte kan barnet merke at det er noe galt likevel, særlig hvis det er et nært familiemedlem. Da kan de lage egne forklaringer for hvorfor familiemedlemmet er borte og hvorfor forelderen på utsiden er lei seg. Noen ganger kan de ta skylden på seg selv, og tenke at det er fordi de har gjort noe galt.

Hva og hvordan man skal fortelle barn om det som har skjedd kan være vanskelig. Det er viktig å ta utgangspunkt i hva foreldrene selv tenker og drøfte ut fra det. Det er ikke noen fasit på hva som er riktig, men åpenhet vil i de fleste tilfeller være best for barnet. Hvor mye barnet får vite bør tilpasses barnets alder. Ofte trenger ikke barnet alle detaljer rundt det som har skjedd, men det man forteller må være sant. Lytt til hva barnet trenger. Når barnet har fått informasjon om det som har skjedd vil det ofte selv stille spørsmål om det barnet lurer på. Det er viktig å fortelle barnet på at det ikke er barnet som har gjort noe galt.

Ønsker du mer informasjon om hvordan snakke med barnet, og hva du skal si, ta gjerne kontakt med FFP på telefon, epost eller chat.

Når barnet har fått vite om fengslingen kan det være en stor belastning for barnet om det ikke får lov å fortelle det til andre. Det kan være en stor støtte for barnet å fortelle til en nær venn eller læreren på skolen. Det er viktig at barnet får være med å bestemme hvem de vil fortelle det til. Det kan være fornuftig å snakke med barnet om hva det bør si til andre og kanskje øve på et svar dersom noen skulle ta det opp.

Det er ikke alltid den innsatte og barnets omsorgspersoner er enige i hvordan de skal håndtere situasjonen i forhold til barnet, men det er viktig at barnet ikke får ulike forklaringer. Det er hva som er best for barnet som må stå i sentrum. Den innsatte og barnets daglige omsorgsperson bør snakke sammen og bli enige om hvordan de best kan støtte barnet.

Besøk i fengsel er i mange tilfeller eneste mulighet for direkte kontakt mellom barnet og den innsatte under soningen. Hvis barnet har hatt god kontakt med den innsatte før soningen er det viktig å opprettholde kontakten, og at barnet forstår at den innsatte fortsatt er glad i det. Det kan være viktig for barnet å se hvordan den innsatte har det, og at hen etter forholdene har det bra. Barn kan ha fantasier fra filmer og tegneserier som er langt verre enn virkeligheten.

I noen situasjoner er det kanskje ikke bra for barnet å besøke den innsatte, eller barnet kan synes det er kjedelig å besøke eller at det tar for mye tid. Det er viktig å ta en grundig vurdering av dette, snakke med barnet og at barnet selv får være med å bestemme om det vil besøke i fengselet. Dersom man er i tvil om det er bra for barnet å besøke i fengselet, kan man snakke med barneansvarlig i fengselet eller en rådgiver i FFP.

Innsatte som har barn kan søke om ekstra besøkstid.

Straffegjennomføringsloven sier at besøk av barn skal kunne gjennomføres på en skånsom måte blant annet med egnede besøksrom og leker og spill til barn i alle aldersgrupper. Kvaliteten på besøksrommene varierer mye i de ulike fengslene, fra besøkshus med uteområder til små besøksrom med eller uten en lekekasse. De siste årene har det vært en forbedring når det gjelder tilrettelegging for barn, ikke minst på grunn av innføring av ordningen med barneansvarlig. Om forelderen lurer på hvordan det er i det enkelte fengsel kan det være lurt å kontakte barnansvarlig i det aktuelle fengselet.

Det kan være lurt å snakke med barnet om hva et fengsel er og hvordan det ser ut i fengslet før barnet skal på besøk. Ikke minst kan det være viktig å forberede barnet på låste dører, evt. sluser og kontrollrutiner. Om barnet har spørsmål kan de eller forelderen kontakte den barneansvarlige i fengselet eller snakke med en rådgiver i FFP Ung. FFP har også en chat der barn, unge og voksne kan stille spørsmål anonymt. Kriminalomsorgen og FFP har utviklet materiell for barn som er egnet for å forberede seg til besøk:

Kriminalomsorgen har utviklet en brosjyre for barn som skal besøke i fengsel som flere fengsler også har laget sin lokale versjon av: http://www.kriminalomsorgen.no/ny-brosjyre-for-barn-med-paaroerende-i-fengsel.6254632-237613.html
Kriminalomsorgen har også en egen hjemmeside for barn: http://www.kriminalomsorgen.no/velkommen.275737.no.html
Enkelte fengsler, bl.a. Ila, Ringerike og Halden, har også laget egne filmer eller info på fengselets hjemmeside for barn om hvordan det er i fengselet.

Materiell fra FFP:
Lisa besøker pappa i fengsel:
https://ffp.no/lisa-besoker-pappa-i-fengsel/
Spørsmål og svar – for barn og unge med et familiemedlem i fengsel:
https://ffp.no/sporsmal-og-svar-for-barn-og-unge-med-et-familiemedlem-i-fengsel/
Er du mamma eller pappa og sitter i fengsel?
https://ffp.no/er-du-mamma-eller-pappa-og-sitter-i-fengsel/
Film: På besøk i fengsel:
https://ffp.no/pa-besok-i-fengsel/

Barn reagerer forskjellig på fengsling av et familiemedlem. De kan også ha mange følelser samtidig, som sorg, sinne, savn, skyldfølelse og redsel. Noen føler også lettelse. Noen barn skjuler sine reaksjoner, særlig hvis de tror at de voksne har mange bekymringer eller dersom fengslingen er et tema det ikke blir snakket om.

Det er naturlig at barn kan få en reaksjon på fengslingen av et familiemedlem. Noen ganger får barn større utfordringer enn det som kan forventes, og barnet kan ha behov for hjelp fra lege, psykolog eller andre fagpersoner som har kompetanse på å snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Fastlegen kan henvise barnet til BUP. FFP Ung har en psykolog ansatt der barnet også kan komme til samtaler. Dette krever ingen henvisning. Mange barn kan også ha stor glede av å snakke med en helsesykepleier.

Mange barn kan ha en opplevelse av å være alene om å ha et familiemedlem i fengsel. Det å treffe andre barn i en lignende situasjon kan derfor oppleves godt. I FFP Ung kan barn og unge delta på treff og aktiviteter, og være sammen med andre barn som har eller har hatt et familiemedlem i fengsel eller få en samtale med rådgiver hos FFPs rådgivere.

På www.ffp.no/ung kan barn og unge få informasjon og se filmer om det å være pårørende til noen som sitter i fengsel, og chatte anonymt med FFPs rådgivere. Her kan barn og unge ta opp sine problemstillinger og stille spørsmål om sin situasjon som pårørende.