For å besøke i fengsel må du ha en besøkstillatelse. Når en person begynner soning, vil de bli bedt om å skrive en liste over personer de ønsker skal kunne besøke dem. Disse må godkjennes av fengselet, og deretter må du som pårørende søke om besøkstillatelse. Det er som hovedregel den innsatte som skal sende søknadspapirer om besøkstillatelse i posten til dem de ønsker besøk av. Politiet sjekker den som søker om besøkstillatelse opp mot strafferegisteret før fengselet eventuelt innvilger besøkstillatelse.

Når besøkstillatelse er innvilget, kan du bestille besøkstid hos fengselet. Dette gjøres som regel på telefon, men noen fengsler har mulighet for besøksbestilling på mail. Det enkelte fengsel har faste tidspunkter for besøk. Noen fengsler har også faste tidspunkt for når man kan bestille besøket.

Du har rett på å få en ekstra barnetrygd i måneden om du har barn med en innsatt som enten er dømt til minst 6 måneders fengsel, eller som har sittet i varetekt i minst 6 måneder. Dette søker du om hos NAV.

Det er også mulig i visse tilfeller å søke barnevernet om økonomisk hjelp når den ene forelderen sitter i fengsel.

For å få ordinær permisjon må man ha sonet 1/3 av dommen, og minst 4 måneder. Innsatte må selv søke fengselet om å bli klarert for permisjon. Ved forvaringsdommer eller dommer over 10 år, må hen søke regionen om slik klarering.

Før innsatte har oppnådd permisjonstid, kan de søke om velferdspermisjon, men det må foreligge «særlige og vektige grunner» for å få dette (begivenheter i nærmeste familie og andre nærstående, som f.eks. begravelser, jubileumsbursdager, konfirmasjon og bryllup er slike grunner). Hensyn til barn skal tillegges vekt. Velferdsperm gjelder i særlig akutte eller andre ekstraordinære situasjoner. Innsatte må kunne dokumentere at de kan avhjelpe situasjonen eller at det er svært viktig at de er tilstede.

Ved dommer på 4 måneder eller mindre, kan man søke om å sone dommen sin hjemme med elektronisk kontroll (fotlenke). Er dommen lengre enn 4 måneder kan man søke om å sone de siste 4 månedene hjemme med fotlenke.

Den som har fått dommen må selv søke om dette. Det stilles visse krav til boligen for å sone hjemme, og det skal innhentes tillatelse fra andre personer over 18 år i husstanden.

Det er som utgangspunkt et krav om at man har en jobb, utdanning eller aktivitet man går til, men om man ikke har dette kan Friomsorgen i visse tilfeller være behjelpelig med å finne aktivitet. Hvis man er i ordinær jobb, vil man kunne beholde inntekten fra denne. Man lager en plan sammen med Friomsorgen om hvor man skal oppholde seg til hvilke tidspunkter og må følge denne. Brudd på planen kan føre til at man må sone dommen ferdig i fengsel.

Det er ikke tillatt å innta alkohol eller andre rusmidler under soning med elektronisk kontroll.

Alle som soner med elektronisk kontroll (EK) har mulighet for å ta ut inntil 5 timer kortidspermisjon hver uke. Dette trenger man ikke og søke om. Dette er noe rådgiver hos Friomsorgskontoret avklarer med hver enkelt domfelt når de møtes (to ganger pr uke). Valgfri-tiden må avvikles i tidsrommet mellom 06.00 og 22.00. Domfelte kan da oppholde seg både i og utenfor hjemmet. Valgfri brukes til eks. kino, trening, handling, familiebesøk med mer. Valgfri tid kan deles opp i inntil fem ganger.

Har man legetimer, behandling til psykolog, ruskonsulent eller andre helse eller rehabiliterende tiltak blir dette som oftest godkjent utenom de nevnte fem timer dersom dette kan dokumenteres.

I forhold til andre permisjoner vil de som soner lengre dommer (delgjennomførere) ofte ha med seg permisjonsrettigheter eller få dette i løpet av sin soning på EK. EK har imidlertid en begrensing på 24 timer pr måned som kan deles opp i to. I særlige tilfeller kan dette deles opp i 4 x 6 timer ut i fra hensyn til barn. Dette gjelder som oftest en forelder som har samvær med barn hver andre helg.

For øvrig kan alle som soner med EK søke om velferdspermisjon i henhold til straffegjennomføringsloven.

Hva barnet skal få vite kan avhenge av flere ting, blant annet barnets alder, og hvilken relasjon det har til den som skal i fengsel. Jo nærmere relasjon (f.eks. en forelder det har bodd sammen med) dess større er behovet for at barnet skal få en forklaring på hvorfor familiemedlemmet er borte.

Mange foreldre tenker at de vil skåne barnet ved å ikke fortelle om at familiemedlemmet er i fengsel, og sier i stedet at vedkommende jobber i utlandet eller er ute og reiser. Ofte kan barnet merke at det er noe galt allikevel, særlig hvis det er et nært familiemedlem. Da kan de lage egne forklaringer for hvorfor familiemedlemmet er borte og hvorfor forelderen på utsiden er lei seg. Noen ganger kan de ta skylden på seg selv, og tenke at det er fordi de har gjort noe galt.

Hvordan man skal fortelle barn noe om det som har skjedd kan være vanskelig, og FFP er gjerne behjelpelige med dette, enten ved å drøfte det med deg på forhånd eller ved å hjelpe til med selve samtalen med barnet. Ta kontakt med FFP for å snakke om dette.

Det er ofte murer eller høye gjerder rundt fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Fengsler med lavt sikkerhetsnivå har ikke slike fysiske sikkerhetstiltak. I noen fengsler er det inngjerede luftegårder, og andre steder får innsatte bevege seg på litt større områder rundt fengselet.

Som hovedregel har hver innsatt sin egen celle. Inne på cella er det møblert med seng, skrivebord, hyller og klesskap. Det er som regel lov til å ha TV på cella. I noen fengsler er det bad og toalett på alle celler, andre steder er dette felles.

En typisk, ordinær fengselsavdeling består av flere celler etter hverandre, samt felles kjøkken og fritidsareal. Det er vanlig at fengslene har treningsrom eller gymsal, og i de store fengslene er det gjerne egne bibliotek.

Innsatte mottar dagpenger når de er i fengsel (per 2017 ca. 63 kr per dag), og de har som regel mulighet til å handle fra butikk med penger de har på sin konto. I noen store fengsler er det egne butikker, og i mindre fengsler leverer innsatte handleliste til de ansatte, og så blir det handlet inn for dem.

Hverdagen varierer noe fra fengsel til fengsel, blant annet avhengig av sikkerhetsnivå, men mye er likevel likt.

Innsatte har plikt til å delta i aktiviteter som arbeid, skolegang, endringsprogrammer eller mestringskurs på dagtid. Fengslene har både arbeidsplasser, skole- og studieplasser.

I fengsler med høyt sikkerhetsnivå, blir innsatte låst inne på cella på kvelden, og låst ut om morgenen. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå praktiseres dette litt forskjellig.

Innsatte får tre måltider mat om dagen.

Hvis man er utenlands statsborger og blir dømt til ubetinget fengselsstraff i Norge, blir det opprettet utvisningssak av UDI. Det kan være litt forskjellig hvor lang tid det tar, noen mottar varsel om utvisning før påbegynt soning, mens andre mottar det underveis i soningen.

Man har rett til å klage på vedtak om utvisning. Det er den innsatte/dømte selv som må klage på vedtaket, men familien kan legge ved et skriv om hvordan det vil berøre familie og eventuelle barn i Norge dersom den innsatte blir utvist. Erfaringsmessig skal det mye til å få omgjort utvisningsvedtak.

Utvisning kan være for enten fem år, 10 år, eller varig.

Innsatte har rett til 20 minutter ringetid i uka, som må fordeles mellom alle de skal ringe til. Innsatte som har barn kan få fem minutter ekstra ringetid, hvis disse minuttene brukes til å snakke med barna.

I de fleste fengsler er det innsatte som må ringe ut, man kan ikke ringe inn til dem.

Innsatte må selv betale for sine ringeminutter, og de gjør dette med dagpengene som de tjener opp i fengsel. Ringeminuttene i fengsel er ganske dyre.

En varetektsinnsatt har rett til å ta en telefonsamtale like etter at hen er arrestert for å gi beskjed om hvor hen er. Hvilken kontakt du som pårørende kan ha med den fengslede ut over dette, avhenger av hvor streng kontroll hen er underlagt under varetekten (f.eks. brev- og besøksforbud).

Pårørende kan henvende seg til den fengsledes advokat og til hovedetterforskeren i saken, men vil kunne bli møtt med beskjed om at saken er taushetsbelagt. Det er viktig å vite at taushetsplikt ikke kan forhindre deg i å formidle noe til fengselet eller politietterforskeren.

Pårørende kan også be advokaten formidle til familiemedlemmet at de ønsker hen skal signere en opphevelse av taushetsplikten ovf. dem. Denne kan graderes på flere måter. På denne måten vil du som pårørende kunne ha rett til å få vite mer om saken og den fengslede.

Senest tre døgn etter arrestasjon skal den arresterte fremstilles for fengslingsmøte. På fengslingsmøter blir det bestemt om den arresterte skal (fortsatt) varetektsfengsles, og det blir som regel bestemt for fire uker av gangen. Det er relativt vanlig med brev og besøksforbud hvis det foregår en etterforskning. Politi, fengsel og advokat har ikke lov til å si noe som helst om den arresterte eller om saken, på grunn av sin taushetsplikt. Kjennelsen fra fengslingsmøtet skal ikke være unntatt offentligheten, selv om innholdet i forhandlingen er det. Pårørende kan prøve å ringe den aktuelle domstolen/tinghuset og oppgi navn, evt. hendelse, tidspunkt etc. og be om informasjon om utfallet.

En eventuell kontakt mellom familien og den innsatte under brev- og besøksforbud kan kun skje dersom politiet legger til rette for et møte mellom dere der også politiet er til stede.

Etter at en dom er rettskraftig, blir dommen sendt til domsadministrasjonen. Når det er bestemt hvilket fengsel den domfelte skal innkalles til, kan ikke dette påklages, men man må i stedet søke om overføring etter påbegynt soning. Det blir sendt innkalling til soning i posten, vanligvis noen uker før den domfelte må møte opp. Det varierer noe, men normalt vil den innsatte få beskjed minimum to uker før innsettelse.
Pårørende som følger den domfelte til soning, får ikke bli med inn i fengselet.

Du kan søke NAV om støtte til besøksreiser til fengsel. Søknaden din vil bli behovsprøvd, altså sett opp mot din inntekt og fast bolig, m.m. Du må som pårørende ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor for å søke reisestøtte. Reisestøtten går inn under lov om sosiale tjenester, som ikke er et krav, men en mulighet. FFP har inntrykk av at det kan være vanskelig å få innvilget søknad om reisestøtte til fengselsbesøk.

Dersom du har felles barn med den innsatte, og reisen er for at barn skal besøke sin forelder, kan du søke barnevernet om reisestøtte. Nærmere informasjon fås ved å kontakte ditt lokale barnevernskontor.

Fengselet har taushetsplikt og kan ikke røpe ovf. deg at den innsatte overhode sitter der, meget mindre drøfte hens helse. Dette er likevel ikke til hinder for at du kan formidle din bekymring til fengselet, aller helst til helseavdelingen.

Du kan be innsatte signere en på en opphevelse av taushetsplikten, slik at du får informasjon om helsehjelpen hen får.
Om du stadig ikke synes hen får den rette hjelpen, kan du klage til ledelsen i fengselet. Dette bør gjøres skriftlig og være mest mulig nøyaktig i begrunnelsene av hvorfor du ikke er tilfreds med helsehjelpen. Dersom du ikke er fornøyd med svaret du får fra ledelsen på dette, kan du klage til Fylkesmannen.
Dette må enten gjøres av innsatte selv, eller av pårørende med fullmakt fra innsatte.

Fylkesmannen registrerer klagesaker og kan velge å ta et tilsyn på helsesenteret de får klager på. De vil da få innsyn i alle taushetsbelagte papirer og vurdere behandlingen som er gitt. Det er dog ikke sikkert Fylkesmannen velger å foreta tilsyn basert på en klage.

Når Kriminalomsorgen gjør en beslutning om hvor en person skal sone, kan ikke denne beslutningen påklages. Det er veldig viktig at man begynner soningen der man er innkalt og til tiden man er innkalt. Det vil kunne telle negativt i fremtidige vurderingen om f.eks. permisjon dersom domfelte ikke møter.
Når domfelte har påbegynt soningen kan hen søke overføring til fengselet hen ønsker, så sant dette fengselet har samme sikkerhetsnivå. Du kan ikke søke for den innsatte.
Når innsatte søker overføring til et annet fengsel, kan det være lurt å skrive at hen gjerne vil stå på venteliste dersom det er fullt i det aktuelle fengselet.

Hvis det plutselig skjer en økning i restriksjoner på besøk, er det som regel fordi det har skjedd noe i fengsel med den innsatte. Dette kan f.eks. være planer om å rømme, narkotika, vold, m.m. Det kan også ha med forhold rundt den innsatte å gjøre, f.eks. at hen er utsatt for stort press om å skaffe narkotika. Ofte vil ikke den innsatte fortelle om dette til de pårørende, eller de pårørende tenker ikke at det som har skjedd er så alvorlig som det det blir behandlet av fengselet. Fengselet vil ofte kun opplyse pårørende om at det er begrunnet i "ro, orden og sikkerhet".

Alle dommer er i utgangspunktet offentlige ut fra offentlighetsprinsippet. Pårørende må ta skriftlig kontakt med domstolene på postmottak@domstol.no. Man trenger ikke vite hvor saken har gått og hvilken domstol som har behandlet saken, men kan bare oppgi navn til den saken gjelder.
Unntak fra innsyn kan være hvis dommeren i saken bestemmer at det ikke skal være offentlig av hensyn til etterforskning; tiltalte eller offer i saken; hensynet til rikets sikkerhet; eller at det er andre spesielle hensyn.

Når man settes i varetekt får man en samtale med helseavdelingen innen 48 timer, noen ganger innen en time hvis det er tale om sterke abstinenser. Helseavdelingen vil kartlegge hva innsatte har brukt av stoffer og tilbyr et "abstinensregime", f.eks. Subutex eller Subuxone til opiatavhengige. Dette er altså en medisinsk oppfølging, og de innsatte blir fulgt daglig i de første 10 dagene. Abstinensmedisinen blir trappet ned, slik at det innen fire uker er ferdig.
Det kan vurderes om man kan få samtaler med psykolog