Barn som opplever at en som står dem nær fengsles rammes både av at de mister kontakten med den fengslede, og av den vanskelige situasjonen familien ofte kommer i. Hvor nært barnet står den fengslede, barnets alder, type kriminalitet og lengde på dommen er faktorer som har betydning for barnets opplevelse av situasjonen. Barn som erfarer fengsling av mor, far eller en annen som står dem nær kan oppleve dette som en krise. Hva barnet blir fortalt, hvilke reaksjoner det møter fra andre og hvilken støtte barnet har rundt seg er viktig for hvordan barnet opplever situasjonen.

Hva skal barnet få vite?

Mange pårørende lurer på om de skal fortelle barnet om lovbruddet og fengslingen, og hva de bør si. Mange synes det er vanskelig å fortelle barnet om fengslingen. Det finnes ingen enkel løsning på hva man skal si til barn når en som står dem nær er fengslet.

Kanskje er du redd for at barnet skal bli lei seg hvis det får vite om det? Kanskje er du redd for hva barnet ditt vil tenke om den innsatte, eller for at barnet skal bli mobbet? Kanskje vet du ikke hva du skal si? Noen barn blir fortalt at den innsatte jobber i utlandet eller er på ferie. Ofte skjønner barnet at noe ikke stemmer.

”Har et barn på åtte år, og er kjemperedd for at folk skal få vite om broren og gjøre livet vondt for henne.”
(Mor til en innsatt)

Barn kan bekymre seg og bli utrygge når foreldre eller andre som står dem nær er borte og de får en forklaring som de ikke får til å stemme. Ofte vil det være en lettelse for barnet å bli fortalt hva som faktisk har skjedd. Barns fantasi om hva som kan ha skjedd er ofte mer dramatisk enn virkeligheten. Noen barn legger sammen to pluss to og finner ut om fengslingen av seg selv. Det er bedre at barnet får vite om fengslingen fra sine nærmeste enn at det får høre det fra andre eller gjennom media. Det er ikke nødvendig å fortelle barnet alle detaljer, men gi en forklaring som det kan forstå og som er forenlig med det barnet opplever.

”I begynnelsen fortalte jeg ikke barna om det som hadde skjedd. Jeg følte at jeg selv måtte takle det før jeg kunne fortelle det til dem. Til slutt var det barna som konfronterte meg. De hadde skjønt så mye mer enn jeg trodde.”
(Kvinne med ektemann i fengsel)

I de fleste tilfeller vil det være best for barnet å få vite om fengslingen. Omsorgspersonene må i det enkelte tilfellet vurdere hva de skal fortelle til barnet, blant annet ut fra barnets alder, lengden på dommen og hvilket forhold barnet har til den innsatte.

Når barnet vet hva som har skjedd, kan det være lettere å svare for seg hvis noen stiller spørsmål. Dette kan bidra til å forhindre mobbing. Hvis barnet ikke blir fortalt om fengslingen, men senere får vite om det, kan det føle seg lurt og kan få problemer med å stole på sine nærmeste. Det er også lettere å opprettholde kontakten mellom barnet og den innsatte hvis barnet vet om fengslingen. Det å få vite sannheten kan gi barnet trygghet, og det kan være en styrke i møte med omgivelsene. Det gir også barnet mulighet til å spørre om ting det lurer på. Likevel er det naturlig at barnet reagerer når det blir fortalt om fengslingen. Det er viktig at barnet har støtte rundt seg og noen å snakke med.

Det er fint hvis den som skal i fengsel selv kan fortelle om det som har skjedd, gjerne sammen med en av barnets andre omsorgspersoner. Da kan barnet stille spørsmål direkte til den som skal i fengsel, og omsorgspersoner på utsiden vil kjenne til hva som er fortalt. Ofte er det imidlertid av praktiske grunner naturlig at det er en omsorgsperson på utsiden som forteller om fengslingen. Omsorgspersoner på utsiden har ofte best oversikt over hvordan barnet har det til daglig.

Det er ikke alltid den innsatte og barnets omsorgspersoner er enige i hvordan de skal takle situasjonen i forhold til barnet, men det er viktig at barnet ikke får ulike forklaringer. Det er hva som er best for barnet som må stå i sentrum. Den innsatte og barnets daglige omsorgsperson bør snakke sammen og bli enige om hvordan de best kan støtte barnet.
Råd og tips:

• I de fleste tilfeller er det best å være åpen overfor barnet om fengslingen. Dette betyr ikke at barnet nødvendigvis må få vite alle detaljer.
• Snakk med den innsatte om hva dere sier slik at barnet får samme forklaring fra sine nærmeste.
• Både barn og voksne er velkomne til å ta kontakt med FFP for å snakke om fengslingen eller familiens situasjon. FFP har egne tilbud til barn og unge gjennom FFP Ung.

”Lisa syntes det var fint da mamma fortalte. Det var akkurat som om klumpen som hadde samlet seg i magen smeltet og ville ut. Den rant som en bekk og Lisa gråt og gråt. Etterpå var det akkurat som om hun skjønte alt litt bedre. Nå visste hun hvorfor mamma hadde vært så trist i det siste, og hvorfor pappa ikke kom hjem.”
(Fra heftet Lisa besøker pappa i fengsel (FFP 2003))