Situasjonen er ofte preget av mye uvisshet. Særlig den første tiden vil for mange være preget av et følelsesmessig kaos og stor usikkerhet i forhold til framtiden. Kanskje er det første gangen du må forholde deg til politi, rettsapparat og fengsel. Det er naturlig at du er usikker på hvordan alt fungerer. Ofte har man liten eller ingen oversikt over hva som er årsaken til fengslingen. Det kan være en stor belastning ikke å kjenne til omfanget av saken. Hva har egentlig skjedd? Hva vil skje framover – fengslingsmøter, rettssak, dom og kanskje soningskø? Noen har selv vært til stede under pågripelsen. Dette oppleves for de fleste pårørende som svært dramatisk, ikke minst for barn.
Pårørende kan ha mange tanker og spørsmål omkring det som har skjedd og om lovbruddet. Hvorfor gjorde han det? Har han egentlig gjort det? Kanskje er han uskyldig? Noen opplever fengslingen som en stor urett som rammer både den fengslede og familien sterkt. En del  opplever at saken blir henlagt, at den innsatte kobles ut av saken og blir løslatt eller blir frifunnet under rettssaken. Men for mange er arrestasjon og varetektsfengsling begynnelsen på et kortere eller lengre soningsforhold.